Referat fra medlemsmøte Onsdag 26. mai 2010 – Radioutstyr som Milorg brukte v/ LA3BI Erling
Tema: Radioer benyttet av Milorg under 2. verdenskrig
LA3BI Erling hadde sagt ja til å holde et meget interessant foredrag for Oslogruppen denne onsdagen, hvor han hadde tatt med en del radioutstyr som var i bruk under 2. verdenskrig i Norge, bl.a. til internt samband innen motstandsbevegelsen.
Erling vokste opp under krigen og hadde nærkontakt med tyske soldater da hans far arbeidet på Vinmonopolet på Hasle der tyskerne titt og ofte var innom for å fylle opp alkohol lageret.
Han ble tidlig interessert i radio, og allerede som niåring i 1945 så har radiointeressen vært tilstede. Erling fikk lisensen sin i 1962. Han har vært med i Radiohistorisk forening siden 1980 årene. Han har videre forfattet og fått publisert flere artikler om illegale radioer gjennom årenes løp. Han har sammen med LA5CL Tore Moe skrevet boken ”Norskprodusert Militært Radioutstyr 1900-1980”.
Fakta om de forskjellige radioene han hadde med seg:
Olga:
Norskprodusert illegalt agentsett
Benyttet av Milorg til det indre samband (DIS)
Frekvensområde: 3,5-16MHz
Sender: Krystallstyrt ca 15 W, CW
Mottaker: Super med BFO
Kraftforsyning: Nett / 6V akkumulator
Lisbeth:
Norskprodusert illegal mottaker
Benyttet av Milorg
Frekvensområde: 3,5-16MHz
Mottaker: Super med BFO
Kraftforsyning: Batteridrift 1,5 V, 90 V
Ca. 250 stk. ble produsert illegalt under krigen ved Salve Staubo AS, Høvding radiofabrikk
Sweetheart:
Type 31/1 miniatyrmottaker
Engelsk reaksjonsmottaker benyttet av Milorg
Frekvensområde: 6 – 12 MHz
Kraftforsyning: Batteridrift
Konstruert av Willy Simonsen i England under krigen
Kongshavneren:
Illegal norskprodusert reaksjonsmottaker
Benyttet av hjemmefronten
Frekvensområde: 5,4 – 12,5 MHz
Kraftforsyning: Nettdrift 220V
Produsert illegalt ved A/S Elektrisk Bureau
Svenskesuperen MA 444:
Svenskbygget mottaker, super
Benyttet av Hjemmefronten, Milorg
Frekvensområde: 6 – 15 MHz (16-49m)
Kraftforsyning: 220V Nett
Berit (3 MK II):
Engelsk agentsett, SOE
Benyttet av Milorg, kompani Linge
Frekvensområde: 3 – 16 MHz
Sender: Krystallstyrt, ca 20W, CW
Mottaker: Super med BFO
Kraftforsyning: Nett / 6V akkumulator
Model 6 – 1 ”Andrea”:
Amerikansk mottaker, super
Benyttet av Milorg
Frekvensområde: 540 – 1600 kHz og 5,5 – 16 MHz
Kraftforsyning: Batteridrift 2 x 45V, 1,5 V
Tenkt benyttet for sivilbefolkningen dersom de
allierte skulle frigjøre Norge.
RBZ:
Amerikansk mottaker, super
Benyttet av Milorg for lytting på BBC etter særmeldinger og nyheter
Frekvensområde: 5 – 13 MHz, AM
Rørbestykning: 2 stk. 1T4, 1R5, 1S5, 1L4
Kraftforsyning: Batteridrift 67,5 V, 1.5 V
Egen antenne kan festes til hjelmen
MK V:
Engelsk agentsett, SIS
Benyttet av norske SIS-agenter.
Frekvensområde: 2,9 – 8 MHz
Mottaker: Reaksjonsmottaker
Sender: krystallstyrt, 50W, CW
Kraftforsyning: Nettdrift
Erling har også bygget en replika av en Olga, og han hadde ikke tall på hvor mange timer han hadde brukt på dette. Olga prosjektet har spredd seg rundt omkring i verden og det er flere som har benyttet tegninger og skjemaer utarbeidet av Erling.
Hvis man søker på kallesignalet IK0MOZ så finner man blant annet bilder av og skjema for Olga.
Erling startet med litt historikk, og av det han kunne berette om så var det cirka 200 norske radioamatører ved krigsutbruddet, og av disse var hele 50 i aktivitet under krigen.
Norske radioamatører hadde sendeforbud allerede fra 1939, og fikk først tilbake senderløyvet i 1946.
I mai 1944 hadde de allierte 300 illegale radiostasjoner i drift i Europa, og av dem befant 115 seg i Norge.
Han tok også opp det som skjedde rundt inndragning av radioutstyr.
Cirka 540 000 radioapparater ble inndratt, av disse ble kun 110 000 levert tilbake etter krigen.
100 000 av de 540 000 gikk til tyske styrker i Norge, og 140 000 ble sendt til Tyskland og private hjem der.
I Bullen nr. 2 mai 1946 kan man lese mer om Armè Amatør nett, som da var radioamatører som hadde dannet en sambandsreserve for Forsvaret. Dette var en respektert tjeneste som radioamatørene hadde mye glede av med bl.a. egne tester osv. I 1960 årene ble dette oppløst da sambandsmidlene til Forsvaret var betydelig bedret.
Fra sambandsdirektivet til Milorg kan man lese om følgende:
”Det var satt opp som ønskemål dobbeltsidig radioforbindelse mellom distriktskommandoen og avsnittene. Dobbeltsidig radioforbindelse mellom avsnittene og områdene, og til slutt enkeltsidig forbindelse til de opererende enheter.”
Takk til Erling for et interessant foredrag !
Tekst og foto: LA5FRA
