Hva er amatørradio?
Ofte starter interessen for radio med at man fatter interesse for teknologi og kommunikasjon. Dette fører kanskje til at man søker på nett og finner masse informasjon som trekker i et utall retninger.
Radiospeiding og privatradio (PR) er også ofte innfallsporter til hobbyen.
Mange blir nysgjerrige på hvordan trådløs kommunikasjon virker. WiFi, Bluetooth, RFID og lignende er eksempler på dette. Da blir ofte veien kort til å finne nettsteder som omhandler amatørradio og hva vi radioamatører er opptatt av. Under finner du omtaler av et antall av de nesten uendelige mulighetene vi som radioamatører har for å utøve vår hobby og interesse.
En radioamatør er en som har interesse for radioteknikk/elektronikk og kommunikasjon. Gjennom disse interessene kan vedkommende kvalifisere seg for å få radioamatørlisens ved å avlegge eksamen i radioteori og reglement i regi av Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet). Eksamen holdes ofte i den lokale radioamatørgruppen innen NRRL (Norsk Radio Relæ Liga).
Det å inneha en radioamatørlisens betyr frihet under ansvar. Man har som radioamatør tilgang til mange bølgebånd (frekvensspekter) og et utall av interesseretninger som man deler med radioamatører over hele verden. Dette betyr i praksis at man også må følge etablerte retningslinjer, ikke bare i Norge men over hele verden. Det er ikke vanskelig, men krever et visst teknisk kunnskapsnivå.
Å være radioamatør gir svært mange muligheter, dette betyr i praksis at det alltid finnes nye sider ved hobbyen som en kan ta fatt på om lysten og interessen er der.
Radioamatørene har alltid vært og er fortsatt i forkant når det gjelder å utforske og utprøve ny teknikk. Unge og eldre møtes i et fellesskap, uavhengig av landegrenser, rase og politiske standpunkt. Det er utøvelsen av en spennende hobby som er det viktigste. Du kan ha kontakt med radioamatører over hele verden. Radioamatørene har fått tildelt spesielle frekvensbånd og forbindelsene foregår på alle verdens språk, selv om engelsk nok er mest utbredt.
Kommunikasjonen foregår på forskjellige måter:
Telefoni – vanlig tale enten på norsk, engelsk eller et annet språk.
Telegrafi (morse/CW) – der man i tillegg til klar tekst kan benytte en rekke internasjonalt kjente forkortelser som i stor grad bidrar til å redusere eventuelle språkproblemer.
Datakommunikasjon – i forskjellige former der man utveksler skrevne meldinger, via avanserte programmer og gjerne fra tastatur til tastatur.
Bildeoverføring – ved bruk av amatørfjernsyn eller faksimile kan det utveksles bilder og tegninger.
Som radioamatør kan du f.eks. bruke radiostasjonen din til:
Datakommunikasjon
Ved å ta i bruk datakommunikasjon har radioamatørene bygd opp internasjonale informasjonsnett helt uavhengig av internett. Her er nyttig informasjon om de fleste felt innen amatørradio tilgjengelig.
Disse nettverkene er også en del av radioamatørenes nød og katastrofesamband, dessverre noe som vi nå etter hvert ser betydningen av.
Satellittkommunikasjon
Det finnes egne kommunikasjonssatellitter som er bygd av og for radioamatører og som går i bane rundt jorden eller som er geostasjonære. Disse gir nye utfordringer og nye kunnskaper både gjennom eksperimentering og i praktisk bruk.
Sambandstjeneste
Radioamatørene har opprettet en egen nødsambandstjeneste for å kunne assistere myndighetene under katastrofer og nødsituasjoner. På denne måten kan radioamatørene stille sine sambandskunnskaper og sitt utstyr til disposisjon for samfunnet når det er behov for det.
Som trening for denne tjenesten påtar radioamatørene seg ofte sambandsoppdrag ved idrettsarrangementer o.l. Eksempler kan være hundeløp med sporing, Oslo maraton etc.
Radiopeileorientering
Dette er radioamatørenes sportslige aktivitet. Dette er en spennende form for O-løp der elektronikk og sport kombineres. Deltagerne skal på kortest mulig tid finne postene som er radiosendere skjult i terrenget. Det arrangeres både nasjonale og internasjonale mesterskap.
Konkurranser/tester/contest
Det er slike konkurranser nesten hver helg året igjennom på ulike frekvenser. Vanligvis går konkurransene ut på å oppnå flest mulig forbindelser innen et fastsatt tidsrom med f.eks. bestemte land eller verdensdeler. De mest populære testene samler tusenvis av deltagere. Det er egne poengsystem for den enkelte test og vinnerne blir premiert.
DX-jakt
Dette betyr å «jakte» på radioamatører fra andre kontinenter og under andre himmelstrøk, spesielt fra slike steder der det er få eller ingen bofaste radioamatører. Det gir stor status innad i miljøet å eksempelvis ha hatt bekreftet kontakt med over 300 land.
Diplomjakt
Radioamatørene bekrefter forbindelser med andre stasjoner ved utveksling av skriftlige rapporter, såkalte QSL-kort. I de siste årene er det også utviklet nett-baserte løsninger slik at et QSL-kort kun befinner seg i en verifisert database. Bekreftede kontakter danner grunnlaget for å søke om forskjellige diplomer som f.eks. utdeles for forbindelser med et bestemt antall radioamatører innen en bestemt tidsramme, eller et antall radioamatører i et bestemt land. Det kan ligge flere års innsats bak et ettertraktet diplom når dette endelig kan henges opp på veggen!
Selvbygging/teknologi
I amatørradioens barndom var det bygging av eget sender- og mottakerutstyr som var vanlig, I dag er det nok mer vanlig å kjøpe utstyr ferdigbygget. Det er allikevel store muligheter for å bygge utstyr selv gjennom byggesett eller forskjellige prosjekter som dukker opp, eksempelvis via GitHub. Her kommer også programvareutviklerne til sin rett ved stadig forbedringer og helt nye og fremtidsrettede prosjekter.
Bygging og eksperimentering med antenner
Antenner finnes i mange varianter og er en viktig del av vår hobby. Kunnskap om konstruksjon og tilpassing av antenner er avgjørende for godt mottak av radiosignaler og for å kunne sende radiosignaler dit vi ønsker.
Slik kunne vi fortsette nesten i det uendelige ved å presentere alle interesseretningene innen amatørradio. Det er så mange sider med denne hobbyen, at vi kun tar med de mest vanlige.
