Referat fra medlemsmøte Onsdag 11. oktober 2017 – Antenner med spoler og kondenstorer v/LA8OKA Martin
Møtet ble åpnet av formannen LA4GF
Oslogruppens julebord er fastsatt til fredag 1. des.
Vi trenger hjelp til arrangementet. LA1KP har satt opp en rutinebeskrivelse.
1. Kolbotn Speidergruppe har henvendt seg for assistanse i forbindelse med Jota / Joti 21 okt. Interesserte kan kontakte kontakte Henrik Mjelve, mail:henrikmj@online.no
Kveldens foredragsholder var LA8OKA Martin som har lang erfaring med egenproduserte antenner.
Den overordnede målsettingen er å se at teorien er overens med praksis samt ha det moro. De fleste antennene som han lager tåler PA trinn.
Her er noen klipp fra Martin’s foredrag:
Spoler
Spoler er enkle å lage selv. Man vikler bare kobberledning på en spoleform av plast. Bruk rustfrie eller syrefaste skruer. Ikke større skruer enn nødvendig!
Spolens verdi bestemmes av:
Antall viklinger
Spolens lengde
Spolens diameter. (Egentlig arealet, men vet man diameteren til en sirkel vet man også arealet til sirkelen.)
Ved isolert ledning, husk å legge til tykkelsen på isolasjonen fordi den påvirker diameteren på spolen.
Materialet spolen er viklet rundt. (For ett hult plastrør er dette materialet så å si identisk med luft.)
Kondensatorer
Kondensatorer er også enkle å lage selv.
Kort fortalt består en kondensator av 2 metallplater.
Kondensatorens verdi blir bestemt av:
–Platenes areal
–Avstanden mellom platene
–Isolasjonsmaterialet mellom platene.
•Noen ganger trenger man kondensatorer som ikke har en standardverdi, og da er det greit å kunne lage sine egne kondensatorer.
Kondensatorer av koaksialkabel
Koakskabel egner seg godt til å lage kondensatorer av. Jo lengre koaksen er jo høyere kapasitans. La senterlederen gå litt ut i enden for å hindre spenningsoverslag. RG-58 har ca. 28 pF/ft og RG-213 har ca. 30 pF/ft.
Antenner forkortet ved hjelp av spoler.
Når man forkorter antenner blir strålingsmotstanden lavere. Den ohmske motstanden er tilnærmet konstant. Den ohmske motstanden er rent tap. Når strålingsmotstanden minker og den ohmske motstanden er konstant blir mer av den tilførte effekten omsatt i den ohmske motstanden og blir til varme i stedet for å bli strålet ut. For å motvirke dette kan man bruke spoler. Spolen gjør at strålingsmotstanden blir høyere, og antennen blir dermed mer effektiv. Spolen har også en ohmsk motstand, den øker med lengden av tråden i spolen. Derfor ønsker man at spolens verdi skal være minst mulig. Man ønsker å holde antennestrømmen så stor som mulig fordi antennens utstråling er størst der hvor antennestrømmen er stor.
Å plassere spolen midt mellom fødepunktet og enden gir det beste kompromisset mellom ønsket om å holde antennestrømmen så stor som mulig og verdien på spolen så liten som mulig.
Forkortede dipoler
Forskjellen i forsterkning mellom en forkortet dipol og en vanlig halvbølgedipol er svært liten. Forskjellen i båndbredde er derimot tydelig.
Eksempelvis vises LA8OKA forkortet dipol for 60m med 15m:
Antenner med traps
Trap, eller bølgefelle på norsk, er en enkel måte å lage antenner for flere bånd på.
Man kan benytte traps på de fleste antenner, men det er vanligst å bruke traps på halvbølgedipoler og kvartbølgevertikaler.
En trap stopper signalet på den frekvensen den er laget for ved å opptre som en høy motstand og på den måten redusere strømmen kraftig.
Andre frekvenser slipper igjennom trap’en.
En trap er en parallellresonanskrets bestående av en kondensator og en spole.
Man kan lage antenner med flere traps for å få flere bånd.
Spolen i trap’en fungerer som en forkortningspole for frekvenser som er lavere enn trap’ens resonansfrekvens.
Kondensatoren i trap’en fungerer som en forlengningskondensator for frekvenser som er høyere enn trap’ens resonansfrekvens.
Metoden hvor trap’en fungerer som en forkortningsspole er mest benyttet i design av antenner med traps.
Impedanstilpasning
Viktig med impedanstilpasing for å få overført mest mulig effekt til antennen. Impedanstilpasning ved antennen reduserer tap i koaks som følge av høy SWR. Mange måter å lage impedanstilpasningskretser på.
• Impedanstilpasning med L-nettverk.
• Impedanstilpasning med stubtilpasning.
Stubtilpasning er mye brukt profesjonelt.
Stubtilpasning er lite brukt blant radioamatører.
Hovedsakelig fordi få radioamatører kan bruke Smith-diagrammet. Stubtilpasning gir en svært god tilpasning med lite tap.
Martin har laget regnemodeller for mange antenner. Nysgjerrig? Sjekk hans linker:
•Spoler: http://www.arcticpeak.com/antennapages/lnetwork_impedance_matching.html Trykk på fliken «SPOLE».
•Kondensatorer: http://www.arcticpeak.com/antennapages/lnetwork_impedance_matching.html Trykk på fliken «KONDENSATOR».
•Forkortet dipol: http://www.arcticpeak.com/antennapages/dipol_forkorttelsesspole.html
•Forkortet vertikal: http://www.arcticpeak.com/antennapages/vertical_antenna_with_inductive.html
•Trap: http://www.arcticpeak.com/antennapages/trap.html
•L-nettverk: http://www.arcticpeak.com/antennapages/lnetwork_impedance_matching.html
•Stubtilpasning: http://www.arcticpeak.com/antennapages/single_stub_match.html
Jan LA3PK
