Oslogruppen 100 år – Historiske tilbakeblikk del 2: Krigsårene 1940-1945

Foreningslivet lå av naturlige grunner nede under krigen, men mange av gruppens medlemmer var aktive på både her hjemme og ute gjennom krigsårene.

Radiokunnskapen til mange av våre medlemmer kom godt med i motstandsarbeidet. Dessverre har vi ikke noen fullstendig oversikt over hvem av våre medlemmer som deltok, eller hva de spesifikt bidro med i motstandskampen.

I dette kapittelet her på nettsiden har vi tatt med 3 personer hvor vi har dokumentasjon og som er omtalt i vårt arkivmateriale:

LA7A Arne Eikrem

Det var flere telegrafister og andre fra motstandsbevegelsen som gjorde en uvurderlig stor innsats for å frigjøre Norge under krigen.

LA7A var medlem av Oslogruppen av NRRL før krigen og fikk lisens i 1937. Telegrafisten LA7A Arne Eikrem ble skutt og drept 18.mars 1945 under radiooperering av SIS-stasjonen (Secret Intelligence Service ) «Corona» på Hansakollen i Maridalen. Samtidig ble vakten Karl Nedrum skutt og drept, og medhjelper Agnes Larsen ble tatt til fange.

SIS sendte meget viktige meldinger til London under krigen og okkupanten i Norge hadde i lang tid forsøkt å peile inn denne og andre tilsvarende stasjoner.

Søndag 18. mars 1945 var det skare og nysnø. LA7A Arne og Karl var sammen med medhjelper Agnes Larsen gått til sitt utvalgte sendersted i Hansekollen opp fra Rundmyrhytta. Den lå i enden av Rundmyrveien, mellom parkeringsplassen og bekken. Hytta er nå revet. De var nettopp ferdige med dagens «trafikk» da de ble funnet av en tysk patrulje.

Den tyske patruljen hadde lenge forsøkt å peile inn senderen. Nå fikk de hjelp av nysnøen og kunne enkelt følge sporene. Det må ha vært 8–10 stykker i den tyske patruljen. Med dekning av et vindfall nede i lia så de Karl, som satt vakt. Han ble skutt rett ned uten varsel. Arne og Agnes kastet seg til hver sin side, men klarte ikke å stikke unna. Agnes klarte imidlertid å gjemme pistolen sin i snøen før de ble overmannet. Begge fikk håndjern på.

Arne forsto at det var livsfarlig å bli tatt. Han klarte å rive seg løs og kastet seg utfor en skrent. En tysker skjøt etter ham og Arne falt sammen på myrflaten nedenfor skrenten, skutt gjennom hodet. Agnes ble ført til Grini og satt i lange avhør og ble også torturert – hun røpet ingenting og fikk smuglet ut en beskjed.

Oslogruppen opprettet LA7A Arne Eikrem minnefond, et fond som gjennom årene inflasjonen spiste opp. I stedet for å ha en bitteliten post i regnskapet år etter år besluttet Oslogruppen sitt styre å avvikle fondet og utarbeidet en minneplakett for LA7A.

Oslogruppen har ved 2 anledninger lagt ned blomster ved Eikrem familiens grav på Grefsen i Oslo.

Første gang var i hvor gruppens æresmedlem LA6A Lars Heyerdal holdt minneord og la ned blomster. Andre gang var 8. mai 2010, hvor Oslogruppens medlemmer først besøkte Eikrem familiegrav og la ned blomster, og deretter besøkte stedet på Hansakollen hvor det er reist minneskilt og som ble komplettert med et skilt som viste at Arne Eikrem var medlem i Oslogruppen og radioamatør.

           

Minneplakett på Hansakollen med skilt fra Oslogruppen – Dette ble satt opp i forbindelse med markeringen Oslogruppen hadde 8. mai 2010.
 

Minnemarkeringen startet med blomsternedleggelse på Eikrems familigrav på Grefsen. Representanter for Eikrems familie var tilstede.

 

LA4L William Pallvik

To mann, hvorav den ene var LA4L, startet sendinger med stasjonen Gustav 1 og Gustav 2 den 13. februar 1943.

Forbindelsen var bare enveis da motstasjonen ikke kunne ha sender, men operatørene fikk med ujevne mellomrom rapporter på hvordan telegrammene kom fram. Det ble operert under åpen himmel, og mellom sendingene ble utstyret skjult i steinrøyser og under trær beskyttet av galvaniserte jernkasser.

Etter hvert ble stasjonen «Kari» etablert med LA4L og LA7U, og de fikk etter hvert en vaktmann/ordonnans «Kal» samt noe våpen som Stenguns, pistoler og håndgranater.

Sendingene gikk til å begynne med rundt 4,5 MHz. Etter hvert fikk de flere krystaller i området mellom  4,0 MHz og 5,2 Mhz. Det ble nå også opprettet sender hos motstasjonen.
De var i gang normalt mellom 1 og 2 timer, men ofte også lengre. Søndagene ble benyttet til å finne nye sende-QTH. Lengste operasjonsperiode var lille julaften 1944 med 5 timer og 10 minutter. I følge en artikkel skrevet LA4L etter krigen gikk dette greit bare man passet klokka og ordonnansen kom med sine telegrammer. De siste 10 månedene av krigen gikk det mer enn 1000 telegrammer over stasjonen. Alle telegrammer var sifrete.

 

LA4L William Pallvik (ved senderen) og LA7U Alf S. Jørgensen et sted i Lillomarka.

 

LA6A Lars R. Heyerdal

Lars var utdannet jurist, men hadde også tatt befalsskolen og var på nøytralitetsvakt på Rjukan da krigen var et faktum. Etter deltagelse i kampene i Telemark kom han tilbake til Oslo hvor han ble arrestert av Gestapo i august 1940, i forbindelse med forbudt radioutstyr.

Han ble arrestert og satt inn på Møllergata 19. Der ble han syk og lagt inn på Ullevål sykehus, operert og plassert på den bevoktede fangeavdelingen.
Lars sin hustru Ågot var lege der og fikk etter hvert organisert hans flukt derfra til Sverige og videre til Storbritannia høsten 1941, hvor han først ble knyttet til etterretningstjensten i London og deretter ved Scottish Command.    

Under vises utdrag fra originalinstruksjon som ble gitt til radiooperatørene i motstandsbevegelsen, skrevet på svært tynt papir.