Helgen 4 – 5 september 1999 – Field day på Grefsenkollen

Rapport fra Nasjonal Field-Day 1999 for LA4O, Oslogruppen av NRRL

Der utgår et brev den 18.juni til Etat for Skogdrift i hovedstaden. Oslogruppen skal avholde sitt årlige Field Day evenement og ber om løyve til å utstyre en av byens høytliggende områder avsett til hensettelse av biler, med antenner og annet avansert elektronisk utstyr for toveis radiokommunikasjon.

Den årvisse søknad til byråkratiet er raskt ekspedert og med etatens velsignelse var der ingen andre unnskyldninger for å komme seg unna årets ekspedisjon ut i marka.

Noe senere ringer en radioamatør som svarer kallesignalet LA1KHA. Bortsett fra at vedkommende bruker et herværende digitalt transmisjonsutstyr til samtalen, var vedkommende også interessert i FD deltagelse. Ekspedisjonen var nå doblet i antall deltagere, og i løpet av neste måned var antallet nok en gang doblet til fire. Det blir ikke så meget radioaktivitet av dette, men er i det minste tilstrekkelig for montering av gruppens store radiotelt.

«Same procedure as last year» i stedsvalg på Grefsenkolen. Rent teknisk er ikke Grefsenkollen den største utfordring for kyndige radioamatører som har vært ute en regndag før. De rent bekvemmelige hensyn med lett adkomst og utmerket høyde over havet veier mer enn enkeltes trang og iver til å frakte mann og radio langt inne i byens grønne skog.

Detaljerte mål og strategi ble utformet under Oslogruppens onsdagsmøte samt noen over den lokale 2m frekvens på 145637.5 KHz. Årets motto for ekspedisjonen var, uten at dette er sortert i noen spesiell rekefølge, være QRV på kortbølge uten for meget mas og arbeide med mastefundamenter og ødelagte masterør samt at deltagerne skulle ha det morsomt. Sistnevnte var dog ikke et krav pålagt deltagerne men anbefalt i lag med en varm genser, tørre sokker og litt mat.

På den store dagen samlet vi oss på gruppelokalet og demonterte alt hva vi fant av radioutstyr som vi kunne tenkes brukt til FD. Strøm var allerede innleid hos et av byens utleiefirma, i år et dieselaggregat type 4.4kW avlevert kontinuerlig effekt. Dette tekniske vidunderet av 230V, 50Hz kraftforsyning var forsynt med hjul for enklere transport. Andre fordeler med diesel er at det nesten ikke bruker bensin, det går jo på diesel, og nesten ikke diesel heller. For å bli lys holder det å trykke på en knapp som starter alt automatisk. Med en skvett diesel hver 4.time gikk aggregatet smertefritt i 24t.

Første oppgave «on-location» er montering av telt. Dette har ekspedisjonens deltagere gjort på mange tidligere FD, så jeg skal ikke utlede hvorfor vi i år skulle bruke en time på dette.

Antennene skytes opp av gruppens jakt og friluftsmenneske. Jeg foretrekker selv fiske og skal derfor stille med fiskestang til neste års antenne oppsetting. I alt tre antenner monteres i første omgang og plasseres slik at de innvirker minst mulig på hverandre. Vi lykkes bra med dette og er på luften med inntil tre radiosendere uten alt for meget interferens.

Tiden går, klokken er 12.00 og det er en time igjen. Nå er det at den kjente avis Verdens Gang kommer på besøk og skal se om det blir noe action med våre utsende bølger i E og H plan. Vi gir en grundig innføring i radioens hemmeligheter, Maxwell og QSL kort samlinger. Skuffelsen blir derfor stor når vi drar ned tidlig søndag morgen uten å finne sport av ekspedisjonens meritter i avisen. «VG er en d…. kvæææk». Ekspedisjonen er dog freidig nok til å «klaime» noen poeng for vår iver og innsats i å spre kunnskaper til våre journalister i hovedstadspressen. Hvem vet, kanskje vi får en fotograf eller journalist på radioamatørkurs denne vinteren?

Vårt mål var kortbølgesambandet. Det startet relativt bra med jevn tilgang av stasjoner på 80m, 20m og noget på 15m. Nytt av året var også FD stasjoner fra Uniten. De var ikke mange og sterke, men det hjelper på innsatsen når vi når langt ut i eteren med våre signaler. Sluttsummen er vi i det minste fornøyd med. Det er noen DUPES i loggen, og vi klarte nok ikke å få tak i alle som deltok.

Radio og power var i drift kontinuerlig. Det er ikke operatører nok til full drift og den harde kjerne ramler av rundt tre tiden UTC på natten. Heldigvis våker LA1HKA og fortsetter QSO sankingen. Det er ikke lett å sove med et brummende dieselaggregat og en ivrig operatør ropende CQ FIELDDAY noen meter fra deg, men noen timer på øyet fikk alle.

Søndagen kom selv om dagen ikke ble den sammen med VG. Noen flere tittet innom men mest på besøk. Vi klarte noenlunde å holde opp aktiviteten på radiosendingene utover dagen. En time før FD er over er vi godt fornøyde. QSO-raten er sterkt fallende og hjemlengselen voksende. Vårt eminente dieselaggregat stoppes og mannskapet satt til å rydde. Endelig, kun 364 dager til neste gang.

Nå sitter jeg å skriver dette og minnes en aldeles nydelig weekend med temperaturer som minnet om en amerikansk FD. Det blir nok ikke like varmt til neste år, men vi står han av.

Jon / LA9NGA