Gallakonsert fra 1929 til 2026 på AM

Søndag 19. april 2026 ble Marmorsalen i Sentralen i Oslo fylt med nostalgi og levende musikk da The Jazzistocrats presenterte gallakonserten «Sol-timen». Dette er et fullverdig radioshow rekonstruert slik det kunne ha gått direkte over eteren fra Kringkastingsselskapet A/S i 1929. Konserten var ikke en vanlig jazzkonsert, men en helhetlig, dramaturgisk produksjon der publikum ble plassert rett inn i et direktesendt radioshow fra radioens glade barndom.

Konferansieren førte lytterne og publikum gjennom et program med elegante orkesterjazz-numre, vokalinnslag, humoristiske mellomspill og tidsriktige reklameinnslag, alt fremført uten noen form for playback. Reklamesangene, blant annet for det bergenske produktet «Sol» fra Mowinckels Margarinfabrik, ble sunget til stadighet med innlevelse og periodestil rett fra scenen. Stemningen var glamorøs, lett og direkte, akkurat som radioen måtte være på slutten av 1920-tallet, et øyeblikkets medium der alt skjedde her og nå, uten mulighet for opptak eller retting.

Konserten ble overført i direkte til Bergen Kringkaster på Erdal på Askøy utenfor Bergen, hvor den ble kringkastet både på mellombølgen på 1314 kHz AM, og på det lokale FM-nettet. I tillegg ble sendingen overført på en nettside, og hadde lyttere fra flere steder i verden.

Kringkastingsselskapet A/S og pionertiden
For å forstå dybden i prosjektet må vi tilbake til starten av norsk radio. Kringkastingsselskapet A/S ble konstituert 12. februar 1925. Prøvesendinger hadde startet allerede 15. desember 1924 i byen som da het Kristiania, og ordinære, faste sendinger kom i gang 29. april 1925. Selskapet var en privat aktør dannet av en bred koalisjon av teknologiselskaper og andre, samt interesseorganisasjoner og også en advokat. Blant dem Norsk Marconikompani, Norsk Telefunken Radio, Western Electric, Norsk Telegrambyrå, og Norsk Radioforbund.

Konsesjonen gjaldt først for et område med radius 150 km rundt Oslo, men virksomheten ble gradvis utvidet til flere byer. Radioamatører som Carl Bødtker spilte en viktig rolle i oppbyggingen, og han ble kjent som «Onkel Bødtker» fra Lørdagsbarnetimen. Programmene var en fargerik blanding av musikk, foredrag, underholdning, nyheter og reklame. Finansieringen kom fra lisensavgifter kombinert med annonser. Dette var en eksperimentell tid der ingen hadde fasitsvar på hvordan radioen skulle brukes som massemedium, hvordan den best kunne finansieres, eller hvordan den burde reguleres. Debattene førte etter hvert til nasjonaliseringen i 1933.

Etter tekniske utfordringer, økonomiske diskusjoner og politiske kamper om privat versus statlig kontroll ble virksomheten nasjonalisert i 1933 og lagt inn under den nye statlige kringkasteren Norsk rikskringkasting AS. Kringkastingsselskapet A/S representerer selve grunnlaget for organisert norsk radio, en tid preget av teknisk nysgjerrighet, kreativ frihet og pionerånd.

The Jazzistocrats
I 1925 ble Kristiania til Oslo, og ordet «jazz» sto for første gang skrevet på etiketten til en grammofonplate innspilt i Norge. The Jazzistocrats forsøker å ta vare på datidens jazz, og gjenskape den slik den låt den gangen.

Orkesteret, ledet av Erlend Bornhoffer, er et jazzsymfonisk tyvetallsorkester. De har spesialisert seg på å gjenskape den orkestrale jazzen slik den lød i slutten av 1920-tallet. Besetningen er som den var for danseorkestre i USA og Europa fra 1924-1929, og de spiller på instrumenter fra perioden for å komme så tett som mulig på den originale lyden fra de gamle 78-platene.

Gjennom «Sol-timen» tar de publikum med tilbake til en tid da jazz var nytt, eksotisk og litt skandaløst, samtidig som det var elegant, dansbart og fullstendig tidsriktig for radioformatet. Konserten ble dermed både en musikalsk og en historisk opplevelse.

Bergen Kringkaster, et levende stykke radiohistorie
Bergen Kringkaster på Erdal i Askøy er et av Norges best bevarte senderanlegg fra 1930-tallet og et viktig kulturminne i norsk kringkasting. Anlegget ligger på Frudalsmyrene i Grensedalen og var opprinnelig NRKs mellombølge-sender for Bergensområdet med kallesignal LKB.

Senderbygningen i funkisstil ble reist i 1936-37. I november 1937 ble den kraftige 20 kW Telefunken-senderen tatt i bruk. Samtidig ble en 1 kW Marconi-sender installert for lokal kringkasting (Bergen Lokal). Anlegget ble bygget for å gi god dekning på Vestlandet, inkludert til fiskeflåten langs kysten helt opp mot Shetland. Det var en viktig del av NRKs utbygging av nasjonal og regional dekning i mellomkrigstiden.

Kringkasteren var i drift fra 1937 til 1. november 1978. Etter nedleggelsen sto anlegget lenge ubrukt. I 2003 solgte NRK eiendommen til Askøy kommune. I 2009 ble Foreningen Bergen Kringkaster stiftet. Foreningen inngikk leieavtale med kommunen og har siden arbeidet systematisk med å bevare det fredede anlegget som radiomuseum og aktivt teknisk kulturminne.

I dag drives anlegget av foreningen med flere mål: å bevare og formidle kringkastings- og radioteknisk historie, drive aktiv sending med konsesjon, og holde radioamatørstasjonen LA1ASK i drift. Tidvis sendes også NRRLs QST-LA opp fra denne stasjonen, da med LA1TNA Per-Dagfinn Green som oppleser. De gamle Telefunken- og Marconi-senderne er fremdeles på plass og utgjør hovedattraksjonen i museet.

Kringkasting på mellombølgen (og FM-nettet)
Radioamatørene var helt sentrale i 1920-årene. De bygget egne mottakere og sendere, eksperimenterte med frekvenser, modulasjon og antenner, og bidro sterkt til å gjøre radio til et folkelig medium. Og nettopp denne entusiasmen er tatt med inn i moderne tid, 100 år senere.

Da jeg og LB6NJ deltok på lisenskurs i regi av Bergensgruppen av NRRL, fikk vi god kjennskap til Bergen Kringkaster. LB6NJ sørget for at den første radiosendingen av konserten ble en realitet i 2024, som et samarbeid mellom The Jazzistocrats og Foreningen Bergen Kringkaster.

Fra senderne i Bergensområdet, både på mellombølgen og FM-nettet, kunne potensielt 2-300 000 personer lytte til den direkteoverførte konserten.

Mitt tekniske oppsett
For min del var dette tredje året med Gallakonserten. Det første året opplevde jeg den som publikum. Etter å ha observert LB6NJ løpe ned fra scenen flere ganger under konserten for å sjekke status på direktesendingen til Bergen, tilbød jeg å bistå ved neste års konsert. I 2025 kom jeg til dekket bord med to små miksere og et oppsett som hadde potensiale for forbedringer. Direktesending ble det likevel, men lytterapporter vitnet om at noen elementer druknet litt på mellomfrekvensen.

I 2026 var LB6NJ opptatt hele helgen på NRRLs Sambandsfaglig Forum. Jeg foreslo at han kunne fokusere på fiolinen når han kom til hovedstaden, og så ville jeg ordne alt det tekniske for sendingen. Dette ga meg mulighet til å eksperimentere med nye verktøy.

Jeg benyttet en multibånd-opptaker og mikser, en Tascam Model 12. Hovedopptaket av rommet ble gjort med to kondensatormikrofoner på et ca. 3m. høyt stativ plassert bak publikum, for et naturlig og romslig lydbilde. Bakenfor plasseringen av mikrofonene, var det en bar som ble benyttet i pausen. Så for å kabler som publikum måtte tråkke over, ble lyden derfor overført trådløst. En enkel løsning med batteridrevne moduler for phantom power, og et par trådløse sendere fra Røde, gjorde at jeg fikk lyden trådløst til mikseren. I tillegg fikk jeg litt lyd fra husets miksebord også, blant annet husets hovedmikrofon. Med dette, fikk jeg tatt med alle elementene i lydbildet, ikke bare de som ble sendt over lydanlegget i salen. Elementer som klirring med glass, rasling med papir og ting som falt i gulvet ble med, noe som bidro til å gjøre det mer ektefølt.

Programvaren som benyttes var BUTT – Broadcast Using This Tool. En av disse instansene av BUTT strømmet også sendingen til en Icecast-server, og via en nettside der, kunne folk lytte til konserten fra PC og mobil.

Det ble også gode muligheter for opptak flere steder i produksjonskjeden. Røde-senderne var også opptakere. Videre ble det tatt opp lyd i miksebordet. Og avslutningsvis ble miksen i PCen også lagret. Entusiaster tok også opp sendingen som ble sendt på mellombølgen. Så den vil være godt bevart for ettertiden, og kanskje kommer det en reprisesending.

Mer enn nostalgi
Gallakonserten 2026 var en suksess på alle plan: full sal, engasjert publikum i stilfulle klær, kunstnerisk høy kvalitet og teknisk stabil gjennomføring. Prosjektet viser at radio som kultur- og teknikkbærende medium fortsatt har en kraft.

Prinsippene fra Kringkastingsselskapet A/S sin tid lever videre. Verktøyene har endret seg dramatisk, men kjernen er den samme: få lyden frem, gjør det direkte, og la teknikk og innhold forsterke hverandre i øyeblikket.

For meg som radioamatør var dette veldig spennende å få ta del i. Selv om frekvensene var utenfor amatørbåndet, og kringkasting er annerledes enn amatørprat, har erfaringene og kunnskapen fra radioamatørfeltet vært verdifull å ta med seg inn i dette prosjektet.

Jeg gleder meg til neste år, og håper flere lytter!

LB6AJ Eskil